Oppdatert: Ferien er over - sykkelhaterene er tilbake

Fellesferien har vært fantastisk for sykkelpendlere i Oslo. Stort sett pent og varmt vær, lite folk, og (ikke minst) fravær av sykkelhatere i trafikken.

Mandag kunne man konstatere at mange var tilbake fra ferien, og i dag kunne påtreffes et par absolutte kronidioter i trafikken. 

Førstemann kom bakfra ved DFDS. Jeg hadde akkurat passert terminalen, en medsyklist og en gedigen vanndam da det plutselig var voldsom tuting  bak meg. Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønte hva det var. Riktignok lå jeg litt utenfor sykkelfeltet, men vi var på vei inn i rundkjøring med trafikkøy på venstre side og opphør av sykkelfelt noen meter lengre fremme. Jeg slapp selvfølgelig bilen forbi, men var litt usikker på hvorfor det var tutet. Jeg så bilen, en sølvgrå Passat fra Sika Norge (nor.sika.com), som stoppet i kø på rødt lys etter neste rundkjøring.

Jeg tenkte som så "jeg får vel spørre da". I det jeg kommer opp på siden av bilen spretter sjåføren ut, han må ha holdt øye med meg. Følgende samtale utspiller seg:

Bilist: DU LÅ FAEN MEG MIDT I OG SPERRET HELE JÆVLA VEIEN. 

Meg: Nei, jeg gjorde nok ikke det, dessuten lå jeg i veien for å unngåvanndammen og damen jeg akkurat syklet forbi. Jeg lurte egentlig på.....

Bilist (avbryter): DET VAR IKKE NOEN JÆVLA VANNDAM DER, IKKE KOM HER OG VÆR SÅ JÆVLA EPLEKJEKK. 

Meg: Nå er jeg strengt tatt ikke det, og dette var ganske unødvendig. Tenk deg heller litt om neste gang. 

Det skal bemerkes at denne passiaren foregår mens lyset er rødt, og de samme bilene som var foran meg er nå foran Passaten. Uansett om jeg hadde ligget på fortauet der det ble tutet ville han altså fortsatt stått i den samme køen. 

Jeg gidder ikke mer og sykler videre. Føreren hopper i bilen og freser avgårde. 

Helt til neste røde lys ved Operaen der jeg igjen sykler forbi. Samme gjentar seg mellom lys og rundkjøring. Og mellom rundkjøring og neste rundkjøring. Og rundkjøringen etter der. I det jeg sykler over gangbroen mot Middelalderparlen ser jeg at han står i kø inn mot Ekebergtunnelen. 

Det var veldig så mye jeg hindret med andre ord.


Oppdatering 02.08.2013: Jeg syklet samme rute i går, for jeg syntes det var litt rart at jeg til de grader skulle ha oversett et sykkelfelt. Ved nærmere ettersyn viser det seg at Akershusstranda kun har et fåtall meter med sykkelfelt. Fra innkjøringen til Vippetangen er det 5-6 oppmerkede parkeringsplasser i gaten. Deretter er det ingenting før borte ved svingen, og der først er det ca. 20 meter med utvisket sykkelfelt.

Jeg fikk ikke tatt noe bilde, men Google maps er egnet til illustrasjon. Bildet er tydeligvis ikke helt nytt, så jeg har lagt til forklaring.

I litt mer detalj er det altså dette området der det i dag er markert sykkelfelt.

So there you have it folks - 30 meter med sykkelfelt som leder inn til en rundkjøring med trafikkøy på venstre side - det var nok til at bilfører følte sin maskulinitet så til de grader truet av en syklist at det var nødvendig å tute først og skjelle meg ut etterpå.

PS - jeg har prøvd å spore eier av bilen, men denne er leaset av Volkswagen Møller Bilfinans i Oslo, så sporet stopper der. Siden det dermed er en firmabil er det vel ikke helt usannsynlig at det var en fra ledelsen i Sika Norge bak rattet. 

Neste kommer i Cecilie Thoresensvei på Lambertseter. Veien er god og bred med tydelige sykkelfelt på begge sider. Jeg ligger rett utenfor sykkelfeltet (faktisk satt jeg akkurat og tenkte over hendelsen i byen og betydningen av å være innenfor eller utenfor den stiplete linjen - forskjellen må utgjøre 30 cm eller noe deromkring, en størrelse av marginal betydning mao) og jeg satt ned og så på kranken min som var rett over linjen. Uansett, igjen tutes det. Det kommer trafikk både forfra og bakfra, men bilen som fyker forbi meg med Sørstatsterninger i bakruten fanger oppmerksomheten. Nok en gang tar jeg igjen en tuter (ganglyset ved ILAS for den som er lokalkjent) og titter litt spørrende inn i bilen. Gestikuleringen innenfra levner liten tvil om at jeg har å pelle meg inn i sykkelfeltet. 

Nå begynner jeg å bli såpass provosert at her kunne jeg tenke meg litt voksenopplæring. Bileføreren freser forbi, men jeg hiver meg på pedalene og tar ham igjen ved Lambertseter Senter. Han ignorerer meg ved rundkjøringen, og ved innsnevringen ved det gamle senteret prøver han regelrett å presse meg av veien. 

Han drar fra meg bortover Langbølgen, men jeg ser hvor han skal, og siden det (nesten) er min vei følger jeg etter. 

Ved vår lokale dagligvare slipper han av sin passasjer. (Vi ankommer med ca. 15 sekunders mellomrom, så nok en gang har bilisten blitt kraftig hindret.) Jeg triller  opp på siden, men da rygges det frenetisk, han skal ikke snakke med meg nei. Jeg får nå gestikulert slik at han ruller ned passasjervinduet, og igjen får jeg en god intellektuell samtale. 

Meg: Hei, jeg lurte på hvorfor du tutet på meg baki der?

Bilist (roper gjennom bilen fra førersiden): DET ER SÅNN SYKKELSTI, DU SKAL SYKLE DER. 

Meg: Nei, jeg må faktisk ikke det. 

Bilist: DU SKAL HOLDE DEG PÅ SYKKELSTIEN!!! ropes det mens han spinner ut av parkeringplassen. 

Jeg har en liten mistanke om at det at jeg tok ham igjen på sykkel truet hans bilisme-manndom på helt nye nivåer, men det gir det ikke rett til å være drittsekk for det. 

Uansett, konklusjonen er i det minste at ferien er over, sykkelhaterene er tilbake og kampanjen Del Veien har et godt stykke igjen. 

Reiseskildring

Min reiseskildring er nok ikke så eksotisk som Norge på langs eller vindistriktene i Frankrike. Derimot er min reise minst like strabasiøs - velkommen til Oslo på tvers, øst til vest og vest til øst.

Vi starter på Oslo Hospital og skal til Vækerø via en tur innom legen i Borggården. Raskeste rute til Rådhusplassen er Oslogate til Bispegata, Bispegata til rundkjøringen, over gangbroen (er dette forresten gang- eller gang/sykkelvei? Skiltene sier to forskjellige ting), langs Operaen, Langkaia og Akershuskaia. 

Siden jeg skal inn i Borggården tenkte jeg det kunne være greit å komme opp Rådhusgaten siden dette er mer direkte. Samtidig ønsker jeg å unngå Bispegata på grunn av alle gravearbeidene - det er trangt og uoversiktlig. Altså, hovedsykkelveinettet går gjennom Middelalderparken, det må jo være et alternativ? Men nei. Vi sykler over Geitabru, men ned Kanslergata går det ikke, der står det en diger varebil og blokkerer veien. 

Dermed blir det tilbake til Oslogate og til venstre ned Bispegata. Jeg ønsker å unngå altfor mange farlige situasjoner, så jeg holder inn til høyre der det går en vei uten navn. Denne går parallelt med togsporet, bak Barcode til Oslo S. Problemet her er at nedkjøringen er stengt, så jeg sykler over inngangspartiet og ned rullestolrampen. Ikke helt ideelt altså. Etter litt frem og tilbake kommer jeg meg ut i Rådhusgaten. Nå burde det jo gå bra. Ikke det nei.Sykkelfeltet er sperret, så ut i veibanen. Hissig Audiot ligger tett på, fliser forbi meg i hvert kryss, bare for å bli tatt igjen ved neste lyskryss. 

Vel fremme ved Borggården gjelder det å finne et sykkelstativ. Ikke noe oppdrive, men får låst fast til en takrenne. Ferdig hos legen går turen videre. Ved Aker Brygge er fortauet opp Dokkveien sperret forbi Støperigata. Dermed blir det å sykle i veien opp til Munkedamsveien. Derfra og ut er det egentlig plankekjøring - gode sykkelveier med tilstrekkelig plass.

Etter endt dag er det på tide med retur. Jeg har blitt litt lei av å sykle samme rute dag ut og dag inn, så i dag skal Ring 3 sykles på vei hjem. Jeg har aldri syklet ruten før, så jeg er litt spent på hvordan dette skal gå.

Start går fra Vækerø, opp Vækerøveien og høyre ut Ullernchausseen. Litt klabb og babb for finne riktig sykkelvei, men kommer etterhvert ned Silurveien. Bortover mot Radiumhospitalet går sykkelveien  under Ringveien. Her kunne man med hell merket litt bedre, men når man først er på andre siden er man jo i sykkelhimmel. Flere kilometer med bred og fin g/s-vei helt til Monolitveien. Naturskjønne omgivelser, svaner ved Øvre Smestaddammen, og godt unna trafikken. Eneste er at det er påfallende få andre syklister. Er det kanskje SUVlandia jeg har havnet i?

I Smestadkrysset er det igjen litt uklart hvor veien går, men jeg finner en undergang under Sørkedalsveien og fortsetter videre bortover Viggo Hansteens gate. Deretter følger noen kilometer med jevn sykling. Fint få andre ute og jeg har sykkelveien nesten for meg selv.

Neste overraskelse kommer ved utløpet av Tåsentunnelen, der sykkelveien kommer på Nydalsbroen. Her går sykkelveien gjennom en tunnel og rett ut i et T-kryss. Tunnelen er i bunnen av et søkk, og det kommer sykkelveier ned både fra høyre og venstre. Det er ikke mulig å se om det kommer men nedover. Dette er et skummelt sted, og det gjelder å være årvåken.

Fra Nydalen følger jeg sykkelveien mot Sinsen. Ved Grefsen forsvinner sykkelveien i et byggefelt. Deretter mot Sinsenkrysset, under Trondheimsveien før jeg skal inn i det nye omtalte sykkeltilretteleggingen i Lørenveien. Det er bare å si det med en gang, dette er en katastrofe. 

Når man kommer ut av tunnelen er det ingenting som sier høyre eller venstre. Du må faktisk vite at du skal ta til høyre. 

Når man så kommer opp og rundt svingen kommer hovedsykkelveinett-skiltet. Så kommer Lørenveien. På høyre side står skilt 521.1 plassert med jevne mellomrom. 

Dette tilsier at det skal være et sykkelfelt ved siden av fortauet, men det finnes ikke. Til gjengjeld er det tett i tett med biler parkert langs fortauet. Veien er ikke veldig bred, og med dørsoner å ta hensyn til må jeg ligge nesten midt i veien. Byggeplassen halvveis ned til Økern gjør ikke verden bedre. 

Først når man har krysset Sinsenveien dukker det opp noen utslitte rester av et sykkelfelt.

Løsningen ved Økern trenger sin egen beskrivelse. Dette bildet fra Google er litt gammelt og viser ikke at fortauet er stengt.

Løsningen er å komme seg opp på fortauet og ignorere de misvisende skiltene, ellers havner du ut på Ringveien, og der vil du ikke være.....

Jeg anbefaler alle som sykler denne veien å se videoen til @delveien før man begir seg ut på tur.... http://youtu.be/XFJUukXsaYM

Når man har kommet seg opp på sykkelveien er det til venstre over broen som gjelder. 

Deretter en 180 graders sving, ned på en grusvei, og under Ringveien før man er tilbake på den gamle sykkelveien mot Ryen. 

Deretter grei skuring til Hesfyr, med unntak av at sykkelveien var sperret bak Valhall.

Alt i alt var Ring 3 en positiv opplevelse. Sinsen-Økern trekker kraftig ned. Skiltene som markerer hovedsykkelveinettet kunne med hell vært større, det er vanskelig å lese de små skiltene i 20-30 km/t, spesielt når de også inneholder retningspiler.

Da gjenstår bare å si takk for turen, jeg håper du ikke tok din død av detaljnivået.

Nerver av stål

Etter å ha opparbeidet en del erfaring på området kan jeg konstatere at å sykle i Oslos gater krever, om ikke nerver av stål, så i det minste fullt fokus på det man driver med.

Det er bare å innse det - sykling i dagens Oslo er en risikosport. Det finnes et utall av hindringer man kan støte på. For eksempel:

- Manglende sykkelfelt og sykkelveier, og manglende vedlikehold der disse eksisterer

- Bilister med overdrevet sykkelhat

- Bilførere som synes sykkelfelt egner seg ypperlig til av- og påstigning, eller rett og slett bare til parkering

- Kollektivtrafikk som tar seg til rette

- Konseptet "shared space" - nei, det er ikke sånn at fotgjengere og syklister egner seg sammen bare fordi de ikke sitter i en bil

Dette er egentlig litt overraskende. Et raskt nettsøk på stikkordene "Oslo" og "sykkelby" gir en mengde treff.

Som man enkelt ser er det stort fokus på at Oslo skal bli en sykkelby. Alle politiske partier og interesseorganisasjoner ser fordelene og støtter opp om utvikling for sykkel. Så, hvis alle er så enige, hvorfor lar det seg ikke gjøre?

Vi kan snakke alt vi vil om hvem som har rett til å bruke hvilke asfaltstriper, men sannheten er jo, når alt kommer til alt, så er det de politiske myndigheter i Oslo kommune som har ansvaret. Det er viktig å poengtere at selv om politikerne er raske til skylde på hverand kan ingen partier fraskrive seg ansvar.

Unnlatelsessynd heter jo sånt så fint. Litt omskrevet kan det omdefineres til manglende politisk vilje til å fatte vedtak som tilgodeser sykkel, manglende vilje i offentlig administrasjon til oppfølging av fattede politiske vedtak og fravær av helhetstankegang for sykkeltilrettelegging.

Finnes det en løsning? Ja faktisk. Det handler om å fatte noen upopulære beslutninger, vise litt baller rett og slett. Tørre å nedprioritere biltrafikken og prioritere syklistene. Tenk helhetlig, få på plass hovedsykkelveinett og sykkelekspressveier. Lag separate fortau og sykkelfelt der fotgjengere og syklister er fysisk adskilt. Ikke lag busslommer i sykkelfeltene, og slå ned på feilparkering.

Til høsten får Oslo sin egen sykkelgeneral. Rune Gjøs skifter beite, men han har dårlig tid skal han rekke å gjennomføre sine visjoner. Til Bystyret og Bymiljøetaten - jeg utfordrer dere. Ha litt nerver av stål og gi ham de ressursene han trenger. Dere har en gylden mulighet, vis dere tilliten verdig.